Aksjelovens habilitetsregler - styret vs. generalforsamling

Vi får ofte spørsmål fra klienter om samme habilitetsregler gjelder for aksjonærenes stemmegivning i generalforsamlingen som for styremedlemmers deltakelse i styrets saksbehandling. En tingrettsdom (TOSL-2023-04-05) avsagt i april er en av få avgjørelser hvor aksjonærers inhabilitet har vært vurdert av domstolene, og er derfor et godt utgangspunkt for en kort oppsummering av reglene.

Faktum i saken var, kort fortalt, at det over noe tid hadde utviklet seg et motsetningsforhold mellom aksjonærene i et aksjeselskap som var under økonomisk press. Etter ulike løsningsforsøk, ble aksjeselskapets virksomhet solgt til et selskap ("kjøperselskapet") kontrollert av den ene aksjonæren. I en etterfølgende ekstraordinær generalforsamling ble det fremmet forslag om søksmål mot kjøperselskapet for å reversere salget. Forslaget fikk ikke det nødvendige flertall, og stemmene til aksjonæren som var morselskap til kjøperselskapet var utslagsgivende. Spørsmålet i dommen var om aksjonæren var inhabil, og ikke kunne stemme over beslutningen om søksmål mot kjøperselskapet.

Dersom en aksjonær er inhabil, kan vedkommende ikke stemme over beslutningen om søksmål. Beslutning om søksmål vil deretter kun kreve flertall av de avgitte stemmene i samsvar aksjeloven 5-17. I praksis innebærer dette at de øvrige aksjonærene, selv om de representerer et mindretall av stemmene på generalforsamlingen, kan stemme igjennom en slik beslutning.

Problemstillingen om aksjonæren var inhabil reguleres av aksjeloven § 5-3 fjerde ledd, som lyder som følger (vår utheving):

4) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet, og heller ikke om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom han eller hun har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.

Bestemmelsen oppstiller to alternative grunnlag for inhabilitet for aksjonæren. Sammenholdt mot inhabilitetsreglene for styremedlemmer, er det sentrale poenget at inhabilitet for aksjonærer i generalforsamlingen bare gjelder beslutninger hvor det stemmes over er en søksmålsbeslutning. En aksjonær vil derfor være habil i alle andre beslutninger, forutgående saksbehandling mv.

Til illustrasjon lyder aksjeloven § 6-27 første ledd om inhabilitet for styremedlemmer som følger:

1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder.

Som det fremgår, hindrer § 6-27 et styremedlem enhver deltakelse i saksbehandlingen i tilfeller hvor vedkommende er inhabil. Som det fremgår er terskelen for inhabilitet for styremedlemmer ("fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse") er noe høyere enn for aksjonærer ("vesentlig interesse som kan være stridende mot selskapets"). Samtidig krever § 6-27 at faktisk foreligger en slik særinteresse, mens § 5-3 gjør aksjonæren inhabil allerede dersom vedkommende har en interesse som "kan være stridende mot selskapet" - det trenger altså å ikke konstateres motstridende interesse.  Vi ser for øvrig ofte at styremedlemmer "for sikkerhets skyld" unnlater å delta i styrebehandling fordi de enten selv eller av de øvrige medlemmene anses inhabile, til tross for at det ikke er gjort noen realitetsvurdering av om lovens definisjon av inhabilitet er oppfylt.

I den aktuelle saken konkluderte Oslo tingrett med at de to omtvistede generalforsamlingsbeslutningene om søksmål mot kjøperselskapet var ugyldige som følge av aksjonærens inhabilitet. Domsavsigelsen nå i 2025 endrer generalforsamlingsbeslutninger fattet i 2023. Tiden som har gått mellom gjennomføring av transaksjonen og dommen, illustrerer på en god måte betydningen av korrekt rettsanvendelse samt risikoen både for det aktuelle selskapet og de ulike aksjonærgruppene. Det kan ha blitt gjennomført flere endringer i aksjonærsammensetningen i selskapet og i kjøperselskapet som resulterer i ytterligere utfordringer ved en slik dom. Vi anbefaler derfor både aksjonærer og styremedlemmer å søke advokatråd for å opptrå korrekt i situasjoner hvor habilitetsspørsmål kan eller har oppstått. I fravær av at det er konstatert inhabilitet, kan dette likevel medføre at styremedlemmet ikke oppfyller sine forpliktelser som sådan, som inkluderer plikt til å delta i styrebehandling.

AGP er et advokatfirma spesialisert innen transaksjoner, kapitalmarkeder og corporate. Vi bistår jevnlig både selskaper, aksjonærer og styremedlemmer både i noterte og unoterte selskaper.

Denne artikkelen er markedsføring og utgjør ikke juridisk rådgivning.