Overtakelse av selskap notert på Euronext Growth Oslo

Overtakelse av selskap notert på den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo (Euronext Growth) er pr i dag ikke underlagt samme strenge regulering som oppkjøp av selskap notert på de regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand. Som et utgangspunkt har tilbyder stor fleksibilitet og et bredere handlingsrom ved Euronext Growth-oppkjøp. Det er hittil få eksempler i praksis på slike gjennomførte oppkjøp. Foreløpig ser det ut til at partene i overtakelser av selskap på Euronext Growth langt på vei velger å følge den regulerte prosessen for oppkjøp av selskaper på regulert marked/børs (Børsoppkjøp). Nedenfor omtaler vi et utvalg av tema som kan være relevante å vurdere i forbindelse med overtakelser av Euronext Growth-selskaper.

Utgangspunkter: ‍Reglene om løpende informasjonsplikt, forbud mot innsdehandel og meldeplikt for primærinnsidere og deres nærstående gjelder fullt ut for selskaper notert på Euronext Growth. I motsetning for Børsoppkjøp, gjelder det derimot ingen regler om flaggeplikt for eierposisjoner. Det gjelder heller ikke regler om frivillige og pliktige tilbud slik det gjør for Børsoppkjøp. Det er derfor ikke krav om å fremsette tilbud om å overta øvrige aksjer ved erverv som medfører, eller kan medføre, at vedkommende blir eier av mer enn 1/3 i et selskap på Euronext Growth. Som et utgangspunkt vil en potensiell tilbyder derfor ha stor fleksibilitet i prosessen for oppkjøp.

Avtaleregulering: Dersom tilbyder har behov for dialog med målselskapet, for eksempel for å diskutere et indikativt tilbuds aktualitet, tidsplan og prosess, er det naturlig at tilbyder henvender seg til styret i målselskapet. Videre kan målselskapet også være et kontaktpunkt mot aksjonærene. Som i Børsoppkjøp, vil det være fornuftig å tidlig inngåkonfidensialitetsavtale, og eventuelt regulere innledende forhold i en prosessavtale. Eventuelle begrensninger for målselskapets adferd og plikter i forbindelse med tilbudet og gjennomføring av tilbudet, for eksempel tilgang til due diligence, eksklusivitet, styrets anbefaling etc., bør nedfelles i en transaksjonsavtale. Tilbyder bør også sikre seg tilgang til målselskapets ticker gjennom selskapet for å enkelt kunne offentliggjøre informasjon om budet og prosessen.

Due diligence: Gjennom selskapets oppfyllelse av løpende informasjonsplikt skal all vesentlig informasjon om selskapet være offentliggjort. Behovet for å gjøre due diligence kan derfor være begrenset. Tilbyder kan likevel ønske å få noe mer informasjon om forskjellige forhold for å begrense sin risiko. I utgangspunktet er det ingen særskilte begrensninger for å gjennomføre due diligence på selskap på Euronext Growth, men det kan forventes at målselskapet vil være tilbakeholdne og ikke gi mer informasjon enn hva de anser nødvendig for å forsvare tilbudet. Selv om det ikke er etablert likebehandlingsprinsipp tilsvarende som ved Børsoppkjøp, forventes at målselskapet vil vurdere om informasjonsdeling vil være i målselskapets og aksjonærenes felles interesse. Videre bør det avtalefestes prinsipper for gjennomføringen av due diligence, herunder for håndtering av innsideinformasjon for å sikre at målselskapet offentliggjør slik informasjon før et bud fremsettes.

Kontakt med aksjonærer: Tilbyder står friere til å kontakte aksjonærer ettersom det ikke er lovkrav til minoritetsvern og prosess slik som ved Børsoppkjøp. Tilbyder kan for eksempel forhandle med enkelte aksjonærer, og tilbyder kan også skaffe en større eierpost i aksjen uten at dette blir kjent i markedet ettersom flaggereglene ikke gjelder. Reglene om innsideinformasjon og forbudet mot innsidehandel må uansett etterleves. Som et utgangspunkt vil tilbyder likevel ikke være forhindret fra å handle i aksjen tross kunnskap om egne oppkjøpsplaner.

Forhåndsaksepter: Behovet for å innhente forhåndsaksepter vil blant annet bero på en vurdering av aksjonærsammensetningen. Det kan ikke forventes at institusjonelle investorer vil avgi mer enn "soft commitment" med mulighet til å trekke seg dersom det skulle komme et bedre bud.

Styrets støtte: Styret i målselskapet er ikke forpliktet til å kommunisere sin oppfatning av et bud til markedet eller øvrige aksjonærer, i motsetning til ved Børsoppkjøp hvor dette er et lovkrav. For tilbyder kan det likevel være ønskelig å få styrets støtte til budet, og det bør i så fall avtalefestes. Eventuell adgang for styret til å trekke eller endre anbefalingen bør også reguleres.

Tilbudsdokument: Tilbyder bør vurdere å utarbeide et tilbudsdokument med en akseptblankett som i stor grad tar opp alle elementer som forventes omtalt i et frivillig tilbudsdokument. Dette vil sikre aksjonærene et minste nivå av informasjon om tilbudet og tilbyder. Det kan ikke forventes at Oslo Børs vil gjøre noen kontroll av et slikt dokument.

Tvangsinnløsning: Dersom tilbyder eier mer enn 90% av aksjene, kan det gjennomføres tvangsinnløsning iht. selskapsrettslige regler.

Delisting: Oslo Børs som treffer vedtak om delisting etter søknad fra selskapet. Delisting forutsetter tilslutning fra 2/3 av aksjonærene på generalforsamlingen. Dersom tilbyder har oppnådd over 90% eierskap, forventes at delisting innvilges.

Vi i AGP har lang og bred erfaring med private oppkjøp og overtakelsestilbud på noterte selskaper. Ta gjerne kontakt med en av oss ved behov for bistand eller spørsmål.

***

Disclaimer: Omtalen er begrenset til et utvalg forhold som anses aktuelle ved overtakelse av norske selskaper notert på Euronext Growth Oslo basert på norsk rett, og forutsetter kjøp av aksjer. Temaene er presentert i sammendrags form og kan ikke anses som uttømmende omtalt. Innholdet kan ikke anses som juridisk rådgivning.

‍